Politiet skjerper nå kampen mot hatkriminalitet ved å styrke sin kunnskap og systematisere innsatsen. Kontakt med utsatte trossamfunn er en viktig del av dette arbeidet. STL Bergen vil derfor fremover samarbeide med Vest politidistrikt for å motarbeide hatkrim, og første steg var et fellesmøte mellom politiet og utsatte grupper 18. juni 2019.
Hatkriminalitet er lovbrudd som motiveres av hat mot personer eller grupper på grunn av sin etnisitet, religion, kjønn, seksuelle orientering eller funksjonsnedsettelse. Det er ofte et problem å avklare motivasjonen, og en viktig brikke er for politiet å forstå hvilke indikatorer som ligger til grunn for hatkrim.
Religiøs hatkrim er først og fremst et problem for jøder og muslimer, selv om det også finnes noe utfordringer for kristne og sikher. Negative holdninger bygger på fordommer mot minoritetsgrupper og forverres ved et stadig giftigere debattklima, spesielt i kommentarfelt og i sosiale medier. Utbredte trekk er konspirasjonstenkning om religiøse grupper, å knytte gruppene opp mot uærlighet, terrorisme, mord og ekstremisme, og bruk av skadedyrsterminologi.
Over de siste fem tiårene har begrepsbrukes endret seg fra å omtale innvandrergrupper i forhold til sin rase, via sin etnisitet og nasjonalitet, til å fokusere på deres religion. Også begrepsbruk og innholdet i rasisme har endret seg over tid. Tidligere var rasisme knyttet til biologiske forhold, mens det nå i økende grad knyttes til kultur og religion. Dette følges av rasialisering, hvor religion blir sett på som noe medfødt, nedarvet og uforanderlig.
Myndigheten har jobbet godt og lenge med antisemittisme som et samfunnsproblem og regjeringen lanserte i 2016 en handlingsplan mot antisemittisme hvor seks departementer setter frem konkrete tiltak til å motarbeide denne utfordringen. STL og andre krever at det lages en tilsvarende handlingsplan mot muslimfiendlighet.
Foruten STL deltok Antirasistisk senter, Fri, Skeiv Verden og Funksjonshemmedes Fellesorganiasjon med innspill. Ved å samle disse gruppene var det mulig å se på hatkrim på tvers av utsatte gruppe.
Noen aktuelle ressurser om hatkriminalitet:
- Handlingsplan mot antisemittisme 2016–2020 (Regjeringen 2016) (pdf)
- Tiltak mot hatefulle ytringer. Kunnskaps- og tiltaksoversikt. (HL-senteret 2018) (pdf)
- Hatkrim Rettslige og praktiske spørsmål (Oslo politidistrikt 2015) (pdf)
- Anmeldt hatkriminalitet 2017 (Oslo politidistrikt 2018) (pdf)
- Muslimfiendtlige holdninger i Norge (Antirasistisk Senter 2018) (pdf)
- Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge (Fafo 2019) (pdf)
- Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 (HL-senteret) (pdf)
- Høyreekstreme i Norge (Politihøyskolen 2017) (pdf)
- Høyreekstreme i Norge (Antirasistisk Senter 2014) (pdf)
