Hatkriminalitet er lovbrudd som motiveres av hat mot personer eller grupper på grunn av sin etnisitet, religion, kjønn, seksuelle orientering eller funksjonsnedsettelse. Å avklare motivasjonen for et lovbrudd er derfor avgjørende for å klassifisere den som hatkrim. Dessverre er det store mørketall nettopp fordi det er vanskelig å fastslå motivasjon.

Religiøs hatkrim er først og fremst et problem for jøder og muslimer, selv om det også finnes noe utfordringer for kristne og sikher. Negative holdninger bygger på fordommer mot minoritetsgrupper og forverres ved et stadig giftigere debattklima, spesielt i kommentarfelt og i sosiale medier. Utbredte trekk er konspirasjonstenkning om religiøse grupper, å knytte gruppene opp mot uærlighet, terrorisme, mord og ekstremisme, og bruk av skadedyrsterminologi.

STL Bergen samarbeider med Vest politidistrikts Felles enhet for forebygging, først og fremst med en arbeidsgruppe som foruten politiet består av foreninger som representerer de særlig beskyttede gruppene. Arbeidet i politiet har særlig fokus på å bygge kompetanse for å forstå når hat har vært motivasjon for lovbrudd.

Siden det først og fremst er muslimer som utsettes for religiøs hatkriminalitet i og rundt Bergen, har både politiet og STL fokus på å ha direkte oppfølging av de muslimske trossamfunnene.

Myndigheten har jobbet godt og lenge med antisemittisme som et samfunnsproblem og regjeringen lanserte i 2016 en handlingsplan mot antisemittisme hvor seks departementer setter frem konkrete tiltak til å motarbeide denne utfordringen. STL og andre krever at det lages en tilsvarende handlingsplan mot muslimfiendtlighet. 

Våren 2019 arrangerte vi et åpent møte om muslimfiendtlighet med fokus på hvordan folk flest kan bidra til å avhjelpe situasjonen. Dette ble fulgt opp med et seminar. Hovedkonklusjonen var at for å få bukt med hatkrim må religion ut av den private sfære – vi må få se og forstå hverandres religioner i praksis, vi må bygge relasjoner og bli kjent, vi trenger fjes og miljøer om vi skal kunne se hverandre som individer og ikke representanter for en gruppering.