Handlingsplaner mot muslimfiendtlighet

Muslimer rapporterer stadig om diskriminering, fordommer og hat i det norske samfunnet. En rapport utarbeidet av HL-senteret i 2017 viste at en av tre nordmenn viser utpregede fordommer mot muslimer. Det er nesten utelukkende muslimer og jøder som utsettes for trosbasert diskriminering og hat. I 2016 lanserte regjeringen en handlingsplan mot antisemittisme. Handlingsplaner er overordnede planer som regjeringen lager med tiltak på et bestemt felt. Denne handlingsplanen var et godt tiltak, men det er også nødvendig med en tilsvarende plan rettet mot situasjonen for muslimer.

En slik handlingsplan, mot diskriminering og hat mot muslimer, ble annonsert av regjeringen 22. august, i etterkant av terrorangrepet mot moskéen i Bærum. Tilsvarende ble en lokal handlingsplan med samme problemstilling annonsert i Bergens nye byrådsplatform.

9. november var det felles innspillmøte for den statlige og kommunale planprosessen. Kulturminister Trine Skei Grande (V) og byråd for kultur, mangfold og inkludering Katrine Nødtvedt (MDG) kom for å lytte til innspill fra lokale muslimer om deres utfordringer i hverdagen, og hvilke tiltak muslimene selv mener er nødvendige for å bøte på problemet. Om lag tredve muslimer stilte opp. STL Bergen deltok også, som en støttespiller i kampen mot hat og diskriminering.

En viktig ramme for planprosessen er det tette samarbeidet som Bergen kommune, Vest politidistrikt og RVTS Vest har hatt med det muslimske miljøet i Bergen. Tiltakene i Bergen fremstår i dag som ledende i forhold til dialog og tett kontakt mellom myndigheter og muslimene, og viser viktigheten av dialog som tiltak for å oppnå godt arbeid med å beskytte innbyggerne mot diskriminering, fordommer og hat.

Religion og «barnets beste»

Representanter fra Bergen kommunes Etat for barn og familie, og fra byens tros- og livssynssamfunn møttes 14. november til seminar om religion og barnets beste. Sentralt sto spørsmålet rundt samarbeid mellom barne- og familietjenestene og tros- og livssynssamfunn.

Niels Fredrik Skarre fra STL nasjonalt fortalte om arbeidet som gjøres i Norge med å fremme et livssynsåpent og livssynskompetent samfunn. Ikke minst utfordringene med at ulike institusjoner må inneha den nødvendige kompetanse til å håndtere tros- og livssynsaspektet i et samfunn som blir stadig mer mangfoldig.

Førsteamanuensis Jon Vegard Hugaas fra Høgskolen på Vestlandets Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag presenterte utfordringer med barnehage og skole å takle mangfold. Han fremhevet nødvendigheten av å inneha nok livssynskompetanse både for å undervise elever og å kunne håndtere situasjoner med elever og foreldre. Fravær av slik kompetanse kan føre til kategoribasert tenkning og kan medføre at lærere videreformidler sine egne fordommer. Samtidig trenger oppvekstsektoren kompetanse til å skille mellom sunn og usunn religion.

SLT-koordinator Ann-Magrit Grip i Bergen kommunes Etat for barn og familie orienterte om etatens ulike tilbud til barn og familie. Hun fremhevet samarbeidsavtalen mellom etaten og Bergen moské, som danner en plattform for samarbeid mellom det muslimske miljøet og etatens tjenester. Ikke minst skal den fremme god informasjon begge veier.

Bisharo Osman, styremedlem i Bergen moské, fortalte om International Child Development Programme (ICDP), et helsefremmende og forebyggende program som gir kompetanse rundt omsorg og oppvekst. Bergen moské har kjørt et opplegg slik at over to hundre personer har tatt kursserien. Ikke bare gir den foreldre trygghet i oppdragelsen, men den presenterer også korrigerende oppdragelsesstrategier. Ikke minst bidrar den til å oppklare misforståelser som kan oppstå mellom minoritetsforeldre og barnevern.

Arrangementet ble avsluttet med gruppearbeid rundt bedre samhandling mellom oppvekstetatene og tros- og livssynssamfunn.

Denne bildekrusellen krever javaskript.