Kontaktpersoner

Monica Johansen er ansatt organisasjonsrådgiver. Han videreformidler kontakt til gravferdstalere, som noen ganger også kan fungere som samtalepartner. Tommy kan nås på telefon i kontortiden.

 Tommy Espeland 488 98 300

Administrative adresser

Human-Etisk Forbund består av et fylkeslag for Hordaland og syv lokallag. Informasjonen nedenfor gjelder til fylkeskontoret.

Adresse Human-Etisk Forbund Hordaland
Christian Michelsensgate 4
5012 Bergen
Telefon 488 98 300
E-post hordaland@human.no
Nettside human.no (nasjonal)
human.no/fylker/hordaland (fylke)

Om Human-Etisk Forbund

Human-Etisk Forbund (HEF) er et livssynssamfunn som tar utgangspunkt i det etiske tankesystemet livssynshumanisme, også kjent som human-etikk. En hovedaktivitet er organisering og gjennomføring av seremonier på et humanistisk grunnlag og arbeid for livsynslikestilling. Forbundet ble stiftet Oslo i 1956 under ledelsen av Kristian Horn, som la grunnlaget mye at det etiske tankesystemet. Flere lokallag, inkludert Bergen, ble opprettet i 1966. Bergen lokallag er landets tredje største med ca. 5.000 av foreningens samlede 87.000 medlemmer. Det er forøvrig et fylkeslag i Hordaland og totalt syv lokallag i fylket. Humanistisk Ungdom ble stiftet i 2007 og har lokallag i Hordaland.

Les mer på Wikipedia.

Dødsriter

Gravferd innenfor livssynshumanismen skal gjennomføres uten religiøse innslag og bør kunne avholdes i et egnet lokale (ikke kirke). Utover dette står pårørende ganske fritt til å definere innhold og regi. Human-Etisk Forbund tilbyr imidlertid bistand med gravferdstaler/seremonileder, og har etablert en struktur som gjerne benyttes i humanistiske gravferdsseremonier. Human-Etisk Forbund har i dag ca. 160 godkjente gravferdstalere, og fylkeskontorene formidler disse for oppdrag.

Humanetikere regner ikke med noe liv etter døden. Det humanistiske livssyn gir heller ingen absolutte svar på spørsmål om meningen med livet. Hensikten med seremonien er å skape en verdig markering av livets slutt og å minnes den avdøde. Seremonien skal først og fremst være en ramme rundt et fellesskap i sorg. Human-Etisk  Forbund har gitt ut informasjonsheftet En humanistisk gravferd. En orientering. Heftet gir flere forslag tilgjennomføring av en gravferdsseremoni.

Enhver som ønsker det, kan be om bistand fra Human-Etisk Forbund til å arrangere en humanistisk gravferd. Dette innebærer veiledning, programinnhold, regi, minnetale og seremoniledelse. For (avdøde) medlemmer er bistanden gratis, for andre, f.eks avdøde ikke-troende medlemmer av Den norske kirke (statskirken), beregnes de pårørende et
standardgebyr.

Dødsleie. Dødsleie følger norske tradisjoner. Verdige forhold og fellesskap rundt døden står sentralt. Det offentliges (sykehusenes) automatiske tilbud om samtale med kun den tilstedeværende prest beskrives som en diskriminerende ordning.

Etter dødsfallet. Praktiske forordninger skjer som oftest med kjøp av tjenester fra et begravelsesbyrå og følger vanlig norsk tradisjon. Mange familier følger praksis med at den nærmeste familie samles rundt den åpne kisten for syning noen dager før gravferden. Det understrekes at det forekommer at institusjoner og byråer glemmer å fjerne det religiøse symbolet (kristenkorset) på kistelokket, samt at kistebilen fra byrået kan ha et religiøst symbol (korset) på biltaket. Dette oppleves som uverdig både under transport av kisten og i forbindelse med seremonien. Dette har dog
bedret seg med tiden ved økt informasjon og kontakt med byråene.

Tid. Ifølge et humanistisk ståsted skal menneskets behov stå sentralt, og i forbindelse med sorg er det ikke ønskelig å fastsette en bestemt tidsramme mellom død og gravferd. Pårørende bør ha tid til å komme over sjokket døden kan fremkalle og ha god tid til å arrangere en seremoni. Åttedagersregelen oppleves i flere tilfeller som en unødvendig begrensning og som lite samsvarende med manges psykologiske behov.

Gravferdsseremonien. Gravferdsseremonien skal foregå i et verdig og egnet lokale. Vanligvis brukes gravkapell (sidebygg til kirkene) eller krematoriekapellene. Ulike kulturhus, rådhus eller vel-/forsamlingslokaler kan også  benyttes. Ved større gravferder hender det at mindre egnede skolegymsaler og -aulaer må benyttes. Det er et sterkt ønske at seremonirommet skal være uten religiøs utsmykning. Det er ikke uvanlig at gravferdstaleren fra Human-Etisk Forbund må dekke til eller fjerne religiøse symboler før selve seremonien.

Innslagene i seremonien kan variere etter de pårørendes ønsker. Forbundets gravferdstaler bistår med faglige råd og med regien. Ofte velges et tradisjonelt program som f.eks. kan bestå av følgende hovedelementer: innledende  musikk, minnetale, sang/musikk, minneord, kransepåleggelser/hilsener, diktlesning og avsluttende musikk.

På grunnlag av det avtalte program og regi med de pårø rende samarbeider gravferdstaleren med begravelsesbyrået om videre gjennomføring av seremonien. Gravferdstaleren holder som regel minnetalen, som er skrevet ut fra de  årørendes egen fortelling til taleren og kvalitetssikret med de nærmeste før seremonien finner sted. Talen består vanligvis av en innledning med en generell betraktning over livet, en hoveddel om avdødes levnetsløp og noen avsluttende ord. Korte dikt kan inngå i talen. Forbundet legger vekt på at taleren skal uttrykke døden som en realitet, men også som en bekreftelse på det verdifulle livet. Taleren skal også vise medfølelse og appellere til livslyst videre.

Begravelse/kremasjon. Nedsenkning av kisten (alt. urnen) i en utegrav tas gjerne som en naturlig fortsettelse av gravferdsseremonien og med hele gravfølget, eller om ønskelig kun med de pårørende til stede. Avsluttende ord og eventuell musikk eller sang er del av det fastlagte seremoniprogrammet. Dersom kremering skjer etter gravferdsseremonien, foretas gjerne senkning av askeurnen eller eventuelt spredning av asken en tid senere (innen seks måneder). Hvor stor deltagelse det skal være ved urnenedsenkning/askespredning og om dette skal skje etter
et fastlagt eller uformelt program, er opp til de pårørende eller ansvarlige. Forbundet tilbyr bistand dersom pårørende ønsker dette. I henhold til norsk lov må alle gravlegges i kiste eller urne på en offentlig godkjent gravlund dersom ikke asken skal spres i naturen. Mange familier har tradisjoner med festede familiegravplasser, og mange synes det er fint at nær slekt kan ha gravplasser nær hverandre på gravlunden. En humanist ser ikke noen mening i å skulle begraves på et eget livssynsfelt. Human-Etisk Forbund ønsker således ikke å opprette egen  gravplass, men henviser til at gravplasser for alle er et offentlig ansvar. At jorden er religiøst vigslet, betyr ingenting for en humanist, ord er bare ord, men det påpekes at «feil» vigsling kan bety mye for dem med ulike religioner. Forbundet mener derfor at prestene ideelt sett kun bør vigsle området for den enkelte grav mens gravferden foregår.

Et fremtidig ønske er at alle gravlunder skal ha en egen minnelund og ordning for askespredning, og en egen navnet minnelund for urnegraver. Det vil si et urnefelt med felles minnebauta for feste av navneskilt for hver avdøde.

Mange familier arrangerer et privat minnesamvær med matservering etter gravferdsseremonien.

Skrevet av Cora Alexa Døving. Materialet bygger på intervju med gravferdsansvarlig i Human-Etisk Forbund. Teksten er sakset fra Ingvill Thorson Plesner og Cora Alexa Døving (red.) (2009) Livsfaseriter: Religions- og livssynspolitiske utfordringer i Norge.