Fra: trooglivssyn.no, 4. mars 2020
Regjeringen har kommet til enighet med Frp og sikret flertall for ny trossamfunnslov.
Vårt land kunne i dag informere om at regjeringen har lykkes med å sikre flertall for ny lov om tros- og livssynssamfunn. Regjeringen har vært i forhandlinger med Frp som har stilt en serie krav for å støtte forslaget om ny lov. Disse kravene er som følger, ifølge Aftenposten:
- Forbud mot «faste etter-skoletilbud med overnatting over lengre tid for å forhindre, segregering, parallellsamfunn, negativ sosial kontroll eller radikalisering».
- Trossamfunn som mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til religionsfrihet kan nektes tilskudd.
- Trossamfunn med «etter-skoletilbud med overnatting» skal opplyse om dette i årlig virksomhetsrapportering.
Nyheten er gledelig. Den siste tidens medieoppslag har skapt en del usikkerhet i tros- og livssynssektoren. Det gjelder ikke minst Arbeiderpartiets utspill i Aftenposten (27.2.2020). Der foreslo de blant annet en tidobling av antallskravet som foreligger i forslaget til ny lov, fra 50 til 500. Ap ville også kreve at tros- og livssynssamfunnene skulle signere en «samfunnskontrakt» hvor de forpliktet seg til å følge norsk lov. STLs generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys, omtalte dette som en mistenkeliggjøring av en hel samfunnssektor i et innlegg i Aftenposten (3.3.2020).
Det har også vært usikkerhet knyttet til hvilke krav Frp ville stille til regjeringspartiene i bytte mot sin støtte. Nå har vi fasiten og vet hva vi har å forholde oss til.
Ingrid Rosendorf Joys har følgende kommentar til avtalen mellom regjeringen og Frp:
– Vi er veldig fornøyd med at loven nå blir vedtatt. Det er en solid lov med mange gode STL-prinsipper inkludert. Loven tar oss et langt skritt videre mot et livssynsåpent samfunn med likebehandling av tros- og livssynssamfunn. Det vi er mindre fornøyd med er at regjeringen ikke har klart å få opposisjonen med på et bredt forlik for å sikre at loven står seg i årene fremover. Vi håper likevel at tros- og livssynssektoren nå får en pause fra lovarbeidet. Det er en viktig sektor med mange sentrale oppgaver å utføre. Forhåpentligvis blir det anledning til å konsentrere seg om dem fremover.
Rosendorf Joys peker på at når loven først blir vedtatt skal den også implementeres. Tros- og livssynssamfunnene har med andre ord mye arbeid foran seg.
– Trossamfunnsloven er omfattende, og det vil etterhvert komme utdypende forskrifter. Norske tros- og livssynssamfunn får derfor mye nytt å forholde seg til de nærmeste årene og det blir godt å komme igang med det praktiske arbeidet. Blant annet er det et omfattende behov for kompetanseheving på tros- og livssynsfronten i ulike institusjoner, slik at alle nordmenn skal kunne praktisere sin tro eller livssyn, fra vugge til grav, i et livssynsåpent samfunn med like rettigheter for alle.