Ny rapport: 132 tros- og livssynssamfunn i Bergen

Bilde: Styreleder Sajjad Younas overrakte rapporten til byråd for kultur, mangfold og likestilling Katrine Nødtvedt. 

Torsdag 27. august presenterte STL Bergen en ny kartlegging av tros- og livssynsmangfoldet i Bergen og omegn. Resultatet er en oversikt som identifiserer 132 samfunn på menighetsnivå i Bergen kommune, hvorav 27 er menigheter innen Den norske kirke. 

Første i sitt slag

«En god og oppdatert oversikt fantes rett og slett ikke», sier prosjektleder Birgit van der Lans. «Kommunale tildelingslister skiller ikke ut samfunn som er aktive lokalt, og mangler grupperinger som av ulike grunner ikke mottar offentlige tilskudd. For første gang finnes det nå en fullstendig oversikt over tros- og livssynssamfunn på menighetsnivå som er aktive i Bergen kommune, både offentlige registerte og de som ikke er registrerte etter trossamfunnsloven.» 82 av de 105 samfunn utenom Den norske kirke er registrerte tros- og livssynssamfunn, eller lokale forgreninger av disse.  

Rapporten viser at Bergens livssynslandskap rommer et bredt spekter, fra verdensreligioner til sekulære livssyn og tradisjonell afrikansk religion, forskjellige konfesjoner og tradisjoner, mange av dem delt etter språk og landbakgrunn. Vekkelsesbevegelser og frikirkelighet, sekularisering, nyreligiøsitet og innvandring i nyere og eldre tid har vært med på å danne dette mangfoldet. Innvandring på grunn av arbeid, flukt, familie eller utdanning har siden 1960-tallet åpenbart bidratt til store endringer og introdusert et større mangfold av religioner og et større mangfold innenfor religionene. 44 samfunn kan karakteriseres som migrantsamfunn med en overvekt av medlemmer med innvandrerbakgrunn. Hele 27 av disse er kristne migrantmenigheter. 

Samarbeid om samfunnsbygging

«Vi har gjennomført dette prosjektet både fordi vi ønsker å rekruttere flere til dialogarbeidet vårt, og for å synliggjøre mangfoldet av tro og livssyn vi har i byen vår», sier Van der Lans. «Vi opplever at dette er en del av sivilsamfunnet som er lite kjent verken blant innbyggerne eller offentlige instanser. Dermed går man glip av viktige alliansepartnere i minoritetsmiljøer. Samarbeidet mellom kommunen og moskeene i byen om blant annet inkludering og forebygging av radikalisering har hatt veldig gode resultater. Vi oppfordrer både kommunen og tros- og livssynssamfunn til å oppsøke hverandre. Sosialt og kulturelt arbeid, fattigdomsbekjempelse og ikke minst beredskapsarbeid er eksempler på felt hvor tros- og livssynssamfunn har mye å bidra med. Denne nye oversikten skal gjøre det lettere å ta kontakt.» 

Etterlyser en tydelig tros- og livssynspolitikk 

En annen grunn for å lage oversikten akkurat nå er den nye loven om tros- og livssynssamfunn. Når den trer i kraft over nyttår mister kommunene sitt ansvar for utbetalingen av tilskudd til registrerte tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. Van der Lans mener at dette ikke må føre til at båndene svekkes ytterlige, og etterlyser en tydeligere kommunal politikk på tros- og livssynsfeltet. «I STL ser vi at tros- og livssynsmangfoldet er både berikende og utfordrende. Akkurat derfor bør en tydelig tros- og livssynspolitikk være del av kommunens mangfoldsstrategi. Ved hjelp av en helhetlig og gjennomtenkt politikk står vi som lokalsamfunn bedre rustet i møte med de sidene ved tro og livssyn som er krevende» , sier Van der Lans.  

132 åpne dører i 2027? 

Hvert år arrangerer STL Bergen Mangfoldsbyen, en ukeslang festival som byr på dialogarrangementer, foredrag, åpne hus og tros- og livssynsvandringer. Formålet med Mangfoldsbyen er å la bergensere bli bedre kjent med det lokale tros- og livsynsmangfoldet, og skape møteplasser mellom mennesker med ulik tro eller ikke-tro. «Det hadde vært fantastisk om alle 132 samfunn åpnet dørene sine når Mangfoldsbyen feirer sitt 10-årsjubileum i 2027.»

Årets Mangfoldsbyen går av stabelen 6. – 12. november. 

Rapporten «Tros-og livssynsmangfoldet i Bergen og omegn. En Kartlegging» kan lastes ned her. Prosjektet ble gjennomført med økonomisk støtte fra Kulturdepartementet. 

Les BTs dekning her. 

 

Forlik om ny trossamfunnslov

Fra: trooglivssyn.no, 4. mars 2020

Regjeringen har kommet til enighet med Frp og sikret flertall for ny trossamfunnslov.

Vårt land kunne i dag informere om at regjeringen har lykkes med å sikre flertall for ny lov om tros- og livssynssamfunn. Regjeringen har vært i forhandlinger med Frp som har stilt en serie krav for å støtte forslaget om ny lov. Disse kravene er som følger, ifølge Aftenposten:

  • Forbud mot «faste etter-skoletilbud med overnatting over lengre tid for å forhindre, segregering, parallellsamfunn, negativ sosial kontroll eller radikalisering».
  • Trossamfunn som mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til religionsfrihet kan nektes tilskudd.
  • Trossamfunn med «etter-skoletilbud med overnatting» skal opplyse om dette i årlig virksomhetsrapportering.

Nyheten er gledelig. Den siste tidens medieoppslag har skapt en del usikkerhet i tros- og livssynssektoren. Det gjelder ikke minst Arbeiderpartiets utspill i Aftenposten (27.2.2020). Der foreslo de blant annet en tidobling av antallskravet som foreligger i forslaget til ny lov, fra 50 til 500. Ap ville også kreve at tros- og livssynssamfunnene skulle signere en «samfunnskontrakt» hvor de forpliktet seg til å følge norsk lov. STLs generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys, omtalte dette som en mistenkeliggjøring av en hel samfunnssektor i et innlegg i Aftenposten (3.3.2020).

Det har også vært usikkerhet knyttet til hvilke krav Frp ville stille til regjeringspartiene i bytte mot sin støtte. Nå har vi fasiten og vet hva vi har å forholde oss til.

Ingrid Rosendorf Joys har følgende kommentar til avtalen mellom regjeringen og Frp:

– Vi er veldig fornøyd med at loven nå blir vedtatt. Det er en solid lov med mange gode STL-prinsipper inkludert. Loven tar oss et langt skritt videre mot et livssynsåpent samfunn med likebehandling av tros- og livssynssamfunn. Det vi er mindre fornøyd med er at regjeringen ikke har klart å få opposisjonen med på et bredt forlik for å sikre at loven står seg i årene fremover. Vi håper likevel at tros- og livssynssektoren nå får en pause fra lovarbeidet. Det er en viktig sektor med mange sentrale oppgaver å utføre. Forhåpentligvis blir det anledning til å konsentrere seg om dem fremover.

Rosendorf Joys peker på at når loven først blir vedtatt skal den også implementeres. Tros- og livssynssamfunnene har med andre ord mye arbeid foran seg.

– Trossamfunnsloven er omfattende, og det vil etterhvert komme utdypende forskrifter. Norske tros- og livssynssamfunn får derfor mye nytt å forholde seg til de nærmeste årene og det blir godt å komme igang med det praktiske arbeidet. Blant annet er det et omfattende behov for kompetanseheving på tros- og livssynsfronten i ulike institusjoner, slik at alle nordmenn skal kunne praktisere sin tro eller livssyn, fra vugge til grav, i et livssynsåpent samfunn med like rettigheter for alle.